Nå er det heldigvis ikke mye om å gjøre før vi kan si vi er klare for jula lenger.. Baking, vasking og pynting av nødvendighet.. Det er mye som skal gjøres riktig føler jeg, for at julen skal bli vellykket. Har du ikke bakt nok eller vasket alle taklistene, da er det dømt.. Men er det nødt til å være slik da??
Må si jeg blir stresset av at alt maset; "Hva har du bakt? Er du ferdig å vaske til jul (utdypet hva som skal være vasket og hvordan)? Er du ferdig med gavene? Har du skaffet juleklær til barna? Bestilt julenisse? Juleselskap? Julemiddag? (Vi har invitert til feiring av julaften hjemme hos oss i år også)" Etterfulgt av "du er vel ikke god til så mye du, som er så gravid nå og alt".. Det forventes visst at jeg bare sitter der og peker mens gubben løper rundt med forkle og vaskestaur - nei DEN æra skal jeg ha selv.
Nå har jeg laget både serinakaker, brunpinner, pepperkaker, sjokoladeflarn, havremakroner og peppernøtter, og enda er det et par sorter igjen på to-do-lista. Kjøkkenet vasket jeg til kl 01.30 i natt, og det meste av skap, hyller og skuffer er skinnende rent i hele huset. Golvene vaskes flere ganger ukentlig etter behov, og veggene ble vasket for ikke lenge siden heller. Takk, jeg skal jammen svinge stauren med grønnsåpevann et par runder til, men noe grishus er det så aldeles ikke. Julen er absolutt velkommen inn.
Ellers så er det en haug med pakker som ligger her og skulle vært sendt ut. Fristen for julepost er vel i morgen så det må ordnes opp i dag..For ikke å snakke om alle takkekortene etter bryllupet som knapt er kommet i konvolutt.. Og så gamlestua som fortsatt bare er halvt tømt (og skal være ferdig renovert til jul), all kjøttdeigen som skal bakes til kjøttkaker og fryses, butikken min som skal åpnes i løpet av uka og ungene som skal og ikke skal.
Lillemann i magen må holde seg inne til over jul ellers så detter vi fullstendig av her.
Er det dette som er det voksenlivet jeg har strebet etter i alle de år??
Foruten det må jeg si jeg gleder meg veldig til julefreden senker seg og pakkene er under treet. Ingen ting er som å se de lysende ansiktene av forventningsfulle småbarn selveste julekvelden. Da er det alt verdt det.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar